Pedern

Pedern

Livet etter PMF

Jenny er gammelelev, og kom til PMF i 1999 for å drive med hest. Det gjør hun fortsatt. Foto: Privat.

Vi starter i dag en ny spalte kalt Livet etter PMF. Her vil vi invitere folk som har vært tilknyttet skolen til å skrive litt om hva Peder Morset folkehøgskole har betydd for dem.

Jenny Liss Dalvik er tidligere elev ved PMF.
Jenny Liss Dalvik er tidligere elev ved PMF.

Jeg husker godt da jeg og pappa svingte inn på skolegårdsplassen den høstdagen i 1999. Vi hadde kjørt i nitten timer, med noen mat- og hvilepauser underveis. Jeg hadde sovet litt, men stort sett sittet og sett på omgivelsene. Jeg var forundret over naturen. Alt var så grønt! Trærne så ufattelig høye. Jeg syntes vi hadde kjørt gjennom en eventyrskog på veien opp mot skolen. Og skolen selv, plassert i en bakke med utsikt mot vakre Selbusjøen. Her skulle jeg altså bo? Jeg var så spent at jeg skalv.

Det var søndag, jeg var en av de aller første som kom, og jeg fikk utdelt et rom på hus 5. De gamle elevheimene var fra syttitallet, avlange, med åtte elevrom og brune, lune fellesrom. Ingen andre på huset mitt var kommet enda. Rommet mitt var ikke så stort, men jeg hadde egen vask og speil, pult og stol, seng og klesskap. Hvem kom jeg til å få som naboer? Ville de bli mine venner, eller ville jeg bli holdt utenfor, som så ofte før?

Jeg var sytten år gammel, ville fylle atten om halvannen måned. Kom fra Tromsø, «Nordens Paris», med mye bagasje. Jeg var det man vil kalle «en håndfull». Noe umoden for alderen, hyperfølsom, kraftig brent. Likevel eventyrlysten og søkende. Jeg hadde selv søkt meg inn på folkehøgskole, og av de tre jeg kom inn på valgte jeg Peder Morset fordi de hadde hester der. Jeg «hatet skole, jeg hatet folk, jeg hatet meg selv» – men jeg ville vel bort og starte på nytt.

Det er så rart å tenke på at det nå er seksten år siden jeg stod på det rommet og stirret på meg selv i speilet første gangen. Bli den du er, hadde det stått i elevbrosjyren jeg hadde fått tilsendt. Var det skjebnen? Det var iallefall et lykketreff at jeg fikk komme til deg. Du tok meg imot med åpne armer, du stod steil gjennom stormene mine.

Jeg fikk bli kjent med hesten Annejerka, hesten som ble den røde tråden gjennom hele skoleåret mitt. Når jeg var sint og lei meg krøp jeg inn til henne, og gjemte meg og gråt. De milde øynene hennes betraktet meg rolig mens hun tygget høyet sitt ettertenksomt.

Solbjørg og Anstein het de to ansatte som fikk tildelt meg og mitt hus. Vi var en fin liten gjeng på hus fem. Jeg ble raskt knyttet til Solbjørg, som var min veileder og etterhvert en slags «mamma-person». Solbjørg var streng med meg, men hun brydde seg om meg og ville meg vel. For meg var det en stor overgang å skulle vaske rommet mitt to ganger i uka og også delta i vask og rydding av fellesrommene. Jeg hadde hatt det meget fritt der jeg kom fra, var ikke vant til å ta ansvar for noe som helst. Dette var slavearbeid og tortur, og de skulle slett ikke tvinge meg. Så glad jeg er i dag for at jeg måtte bite i det sure eplet den gangen og ta del i felleskapet. Hvem hadde jeg vært i dag uten PMF?

Ja, hvem er jeg i dag? Ei voksen jente på snart firogtredve år. Med sekken full av livserfaringer, minner, håp og drømmer. Så mange av de erfaringene gjorde jeg meg de årene jeg tilbragte på PMF, som elev og som praktikant. Så mange av de minnene ble skapt akkurat der – og de glemmes aldri, aldri. Så mye av håpet og drømmene mine har utspring i noe jeg lærte den gangen: å være menneske. Å være glad i andre mennesker. Mennesker med utfordringer, med diagnoser, med bagasje, med åpne sår… mennesker med styrke, mot, håp og drømmer. Jeg vil for alltid være takknemlig for at jeg fikk gro en stund i din hage. Være en av dine mange vakre blomster. Takk for at du fantes og for at du finnes, Peder Morset Folkehøgskole.

Varm hilsen fra «Tante Liss» alias «Tante Rød».

Andre saker

AmCar- treff i bakken

Søndag 11. september var det AmCar-treff her på Peder Morset. Da fikk vi besøk av Norsk Mustang Clubs trøndelagsavdeling og noen av deres venner. Dette er noe som skjer hvert år, og er veldig populært blant elevene, som selvfølgelig også kan få seg kjøreturer med de forskjellige bilene. De fleste[…]

Les mer »

Lanzarotetur dag for dag

Natt til mandag 23. november våknet spente elever med sommerfugler i magen, for vi på Flexilinja og Multisportlinja skulle til et varmt strøk i en hel uke, vi skulle dra til Lanzarote med sol og trening. Så bra kondisjon fikk nok alle i løpet av den uka, for hard trening[…]

Les mer »

2 comments

  1. Jeg var i praksis på Peder Morset i 2004. Jeg var der i 3 mnd,men på den korte tiden lærte jeg masse. Jeg bodde på hus 2 og jobbet på hus 5. Ble kjent med to flotte jenter fra Spania og Nederland. Lærte masse om elevene både de med funksjonshemming og de funksjonsfriske. Alle de flotte ansatte jeg ble kjent med,og spesielt min veileder Liv. Dette er noe av det beste jeg har opplevd som omsorgsarbeider og jobber idag fortsatt som det,jobber med psykisk utviklingshemmede. Norges beste folkehøyskole.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *