Pedern

Pedern

Gåtur til Selbu

Det hele startet en dag i sommer da min venn Erik kom på ideen om at vi måtte gå til skolen. Jeg var med på ideen fra første stund. Vi bestemte oss for at vi skulle gå fra meg i Trondheim, til skolen. Nå var det bare å så ideen for Peter en av våre venner. Peter var litt skeptisk i starten til dette, men han ble med. Peter og Erik hadde tidligere syklet fra skolen til Trondheim tur retur, så dette var en tur de mente de skulle greie. Jeg derimot hadde aldri gått så langt før, men jeg syntes det var kult å ha gjennomført det.

Det var en del planlegging og ting som måtte handles inn før turen kunne starte. Så den 29.03.17 ble det endelig gjort alvor av planen, og vi møttes alle tre hjemme hos meg for å få planlagt det siste, og pakket sekkene våre. Dagen etter altså torsdag den 30.03.17 ca. kl. 11. startet vi å gå fra inngangsdøren min til Jonsvannet. Først gikk vi mot Granåsen gård, deretter fulgte vi Jonsvansveien til vi kom til Solbakken barnehage. Så var det bare å følge veien videre til Solbakken skole. På vei til Solbakken skole tok vi oss en liten pause. Det er ganske tungt å gå med en sekk på ryggen som veier ca.20 kg. Min sekk var så tung at jeg ikke fikk til å løfte den på ryggen selv, så en liten pause var fint å få etter å ha gått ca. 4-5 km. Så gikk vi videre langs Jonsvannsveien. Jeg sluttet ikke å bli overrasket over de høye husnummerene. De gikk faktisk over 1000.

Mens vi gikk ved Jonsvannsveien møtte vi på denne fyren.

Når vi kom fram til Jonsvannet var det is på store deler av vannet, men vi fant en plass der vannet ikke var blit is så vi fikk fyllt drikkeflaskene våre.

Fylling av drikkeflaske.

Etter at vi hadde fyllt drikkeflaskene våre gikk vi videre langs Jonsvannet. Når vi hadde kommet et ganske godt stykke langs Jonsvannet var det på tide å finne en plass og slå leir. Det første vi måtte gjøre var å fikse ved til bålet. Det måtte en del ved til for å få et bål som skulle vare hele kvelden. Vi måtte også sette opp duken vi skulle sove under, alt dette måtte vi gjøre før det ble mørkt.

Leirplassen vår.

Den kvelden var det bacon og potetmos i kjele på menyen. Det ble en tidlig kveld den kvelden siden vi hadde gått 2 mil. Når vi skulle legge oss oppdaget Erik at glidelåsen på soveposen hans var ødelagt. Han fikk ikke lukket soveposen og all varmen forsvant ut. Så det ble en ekstra kald natt for ham, siden det var minus grader den natten. Det kunne vi se fordi det var rim på duken neste morgen.  Etter at vi hadde inntatt havregrøt og kakao eller kaffe til frokost, så var det bare å pakke ferdig før vi gikk videre.

Ny kvernet kaffe.

Deretter gikk turen videre mot Mostadmarka og Foldsjøen der vi slo leir for natten. Da hadde vi gått ca. 2 mil. Det var mye vind der, så vi slo leir i røttene på to trær for å få litt ly fra vinden. Det regnet også hele kvelden. Når vi skulle ordne med ved til bålet greide Erik å ødelegge øksa si. Bladet knakk av fra skaftet. Han var nok for harhendt. Peter fant en utedo som faktisk ikke luktet så ille (da var dagen reddet, hehe :-p) Etter at bålet var ferdig lagd, var det bare å begynne med maten. Etter at vi hadde spist ferdig gikk vi å la oss.

Leirplassen vår.

Jeg ble liggende nede i en grop. Prøvde jeg å legge meg lengre opp havnet jeg enten ut av soveposen eller så skled jeg bare ned i gropen igjen. Ikke nok med det, men det hadde samlet seg litt vann i gropen, siden det regnet. Så vannet trakk seg inn i soveposen og gjorde meg våt. Det var egentlig ikke så kaldt denne natten, bare litt vått. Dagen etter tok vi det helt med ro. Vi startet med frokost, før vi pakket og gjorde oss klar til å gå videre.

Havregrøt

Vi startet å gå mot Strandbyggfjellet. Vi satset på å rekke fram til skolen denne dagen, siden vi ikke hadde så lyst til å slå leir også denne natten. Alt av sovepose og klær var blit vått p.g.a at det regnet denne dagen. Vi tok en del pauser på turen siden dette var den dagen vi hadde planlagt å gå lengst. Når vi hadde kommet til skiløypa over Strandbyggfjellet gikk vi den ned Geitryggen. Når vi gikk der begynte det å bli mørkt og vi ble usikre på om vi ville rekke fram før det ble for mørkt. Det er ikke lett å navigere seg fram i terrenget når det er mørkt og i tillegg var det tåke. Vi var alle litt usikker på veien på deler av denne strekningen, og det ble bare mørkere og mørkere. Det skremte oss. Heldigvis kjente plutselig Erik seg igjenn og han fant veien til skolen. Vi gikk så fort vi aldri har gått før, for å rekke fram før det ble for mørkt. Jeg skjønte ikke hvor jeg fikk alle kreftene fra. Så vi ble nok litt skremte alle sammen.

Vi kom fram fra oversiden av skolens gapahuk. Det var en fin plass og komme fram på siden vi hadde tenkt å overraske Steffen. Vi visste hvor rommet hans var. Vi hadde tenkt å stå utenfor vinduet hans å lage lyd, men da vi kom fram til rommet hans var det helt mørkt i vinduet hans. Så vi konkludert med at han ikke kunne være der. Vi bestemte oss da for å gå ned til skolen å se om han var der. Vi gikk ned til skolen og satte fra oss alle tingene våre utenfor før vi gikk inn. Det var en ganske rar følelse vi fikk i bena når vi tok av oss skoene og gikk på gulvet uten sko. Da gikk vi inni matsalen for å se etter Steffen, men han var ikke der. Istedet fant vi noen av elevene sittende sammen med Anne (tilsynet.) De kunne fortelle oss at det var frihelg denne helgen så Steffen og Amund hadde tatt turen til Trondheim. Jeg synes det var litt dumt. Anne viste ikke helt hva hun skulle si til at vi kom, kanskje ikke så rart siden ingen visste at vi kom. En av guttene som satte der tilbø oss å bli med opp på hus 4 og lage oss noe varmt vann til turmaten vår. Anne tilbød oss en varm dusj og liggeplass på Bomba. Vi tok med tingene våre ned på Bomba og la det vi kunne til tørk før vi la oss. Imens vi holdt på med det, kom en av gutta vi hadde møtt oppe i matsalen ned til oss med noen andre elever som tydligvis måtte ha bevis på at vi var kommet gående. Jeg følte meg et øyeblikk som en severdighet. Peter ringte også Steffen før vi gikk til sengs, for å høre når han kom tilbake neste dag. De ble enige om at vi skulle møtes på Tømra til middagstider for å spise kebab. Så neste dag lånte vi noen sykler fra skolen og syklet til Tømra for å møte Steffen og Amund. Etter at vi hadde spist dro vi tilbake til skolen. Jeg merket da spesielt godt at vi var tilbake til gamle dager, for før jeg visste ordet av det var gutta i gang med bryting.

Steffen og Peter bryter.

Jeg synes dette var en fin tur, litt kort tid på skolen siden vi kom fram kvelden før vi måtte dra men, men… Alt i alt var det en bra tur. Dette blir nok ikke vår siste tur sammen, om det så ikke blir flere gåturer til Selbu.

Andre saker

PMF-Lekene 2016

Ivar Ulvedal, Veten IL, på vei inn mot seier i sin klasse 3 km fristil.  Lørdag og søndag 12. og 13. mars 2016 ble PMF-lekene arrangert for 24. gang. Arrangementet er et skirenn med deltakere fra hele landet. Skirennet ble arrangert i regi av Peder Morset folkehøgskole. Arrangementet har mange samarbeidspartnere[…]

Les mer »

Christian Harald

Hva er ditt navn? Christian Harald Witsø Hvor kommer du fra? Trondheim/Nidarvoll. Hvordan ser det ut der du bor? Litt øde, jeg bor i et stort hvitt hus og jeg har et veldig lite rom. Hva er dine fritids interesser? Styrke, Trening, fotball og besøke foreldre. Hvem er Christian Harald[…]

Les mer »

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *